Klokka ringer for deg

Jeg lever fortsatt i “Sekstitallet”, nærmere bestemt i begynnelsen av 1965. Winston Churchill er død, og far Bjørnstad deklamerer derfor de kjente ordene fra John Donne pÃ¥ kjøkkenet hjemme i Parksvingen. De fine ordene har jeg hørt før, men John Donne var et ukjent navn for meg. SÃ¥ da mÃ¥tte det googles, og Wikipedia svikter som vanlig ikke.

John Donne levde fra 1572 til 1631, og var dikter, advokat, og prest. Han skrev mye forskjellig, blant annet erotiske og religiøse dikt, sonetter, prekner og satirer. Da han døde var han domprost i St. Pauls i London. I 2010 kom en utgivelse der et utvalg av hans diktning gjengis pÃ¥ norsk, nemlig “Eit menneske er inga øy” av Ã…smund Bjørnstad (samme etternavn, er det tilfeldig?), en bok som nÃ¥ har havnet pÃ¥ ønskelista mi. Her er gjengivelsen av de kjente setningene fra Meditasjon 17 (slik det er sitert hos Wikipedia, jeg har jo ikke boka enda).

Church Bells at Tresillian - geograph.org.uk - 412267

Eit menneske er inga øy, sitt eige heile; kvar ein er bit av eit kontinent, del av fastlandet. Vert ein leirklump vaska i havet, gjer det Europa mindre, like mykje som gjaldt det eit forberg eller eit jordegods i ein vens eller ditt eige; kvart menneskes død minkar meg, for eg høyrer menneska til, så send aldri bod etter kven klokka ringer for; ho ringer for deg.

Be Sociable, Share!
This entry was posted in books. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.