Da du forsvant

Jeg sveipa innom eBokBib-appen på mobilen her om dagen, og plukket blant annet med meg Iben Sandemoses bok “Da du forsvant”. Litt seinere i uka da jeg var innom biblioteket sto “Den dagen i Firenze” utstilt i en hylle, så den måtte også bli med hjem.

Mitt første møte med Iben Sandemose må ha vært i boka God Påske som var medlemsbok i Bokklubbens Barn på slutten av åttitallet. Jeg tror det var en av de bøkene som mamma egentlig syntes kostet litt for mye, men som dukket opp i postkassa fordi avbestillingen var blitt glemt. Men jeg leste mye i den boka, og de morsomme illustrasjonene til Iben Sandemose, og figurene jeg kalte kyllingmennesker, husker jeg godt enda.

“Den dagen i Firenze” starter med at hovedpersonen, som er på ferie i Firenze, blir oppringt av legen. Hun har kreft.
Videre i boka følger vi hovedpersonen gjennom redsel og angst, operasjon og behandling, ivevd glimt fra barndom og tidligere voksenliv, disse små episodene som er med å forme resten av livet.
“Da du forsvant” handler om å miste den man elsker, han som blir brått syk og dør i løpet av få dager. Å prøve å gå videre, samtidig som man hele tiden blir minnet om den som er borte, i hverdagens vaner og små detaljer. Sorg og fortvilelse samtidig som livet går videre og man selv må gå videre.
Teksten i begge bøkene består av selvstendige små avsnitt akkompagnert av illustrasjoner i kjent Sandemose-stil, og den inneholder både alvor og humor. Jeg vet ikke helt hva slags sjanger teksten faller inn under, men jeg synes ikke det er så langt unna dikt i måten setningene er satt opp på og bruken av linjeskift.

Jeg gjorde et google-søk på forfatteren, som jeg ofte gjør når jeg skriver om bøker, og da kom jeg over Aftenpostens artikkel Latter og død, og oppdaget at bøkene gjenspeiler Sandemoses egne erfaringer, og mye som nevnes i intervjuet gjenfinnes i bøkene. Jeg synes bøkene er flotte, og jeg tror de kan være fine å gi til noen i tilsvarende situasjoner.

Omslag av "Den dagen i Firenze" av Iben Sandemose

17 mai og jeg går i det store toget.
Kongen står oppe mellom søylene og ser på meg.
Bunaden var lang og arvet.
FOR lang.
Sølje, hvit skjorte, fletter, lårkort bunad og klippet forkle.
Jeg er så fin. Flagget lukter nystrøket.
Du skulle skamme deg, sier læreren i fotsid hardanger.
Det gjør jeg ikke.
Nå skulle hun ha sett meg.
Det straffer seg, ville hun ha tenkt, bunadmærra.

Omslag av "Da du forsvant" av Iben Sandemose

Jeg har gruet meg siden skrekkens lørdag da jeg kom hjem uten deg.
Da jeg kom hjem med klærne dine. Uten deg.
Navnet ditt sto over hele inngangsdøren.
Og mitt. Oss To.
I alle varianter.
Er det fremdeles oss, selv om du ikke er her?
Jeg gjorde det i dag.
Nå står det ingen navn på døren.
Bokstavene brant og var klebrige. Ville ikke.
Nå kan det være hva som helst innenfor.
Hvem som helst.

 

Be Sociable, Share!
This entry was posted in books. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>