Slåttekar i himmelen

Noe av det siste jeg kjøpte før vi dro avgårde på ferie var “Slåttekar i himmelen” av Edvard Hoem. Boka kom nylig i pocketutgave, og jeg trengte noe lett å ha med på ferie.
Jeg likte veldig godt “Mors og fars historie”, men det var allikevel ikke selvsagt at det var slåttekaren som skulle bli med på ferie. Av en eller annen uforståelig grunn fenger ikke utvandrerhistorier meg, selv om det absolutt burde det, som de fleste av oss har også jeg slektninger som dro til Amerika på 1800-tallet. Men jeg tenkte at det er da tross alt Hoem som har skrevet boka, så helt galt kan det da ikke være.
Og galt var det slett ikke, det er ikke ofte jeg sluker en bok så raskt som denne. Jeg ble revet med fra første stund, og levde meg helt inn i historien om slåttekaren Nesje, som jobber døgnet rundt for å få det til å gå rundt for han og familien, på den lille eiendommen de leier. Og om slekt på andre gårder som ikke lenger får endene til å møtes, men selger det de har for å starte på nytt i Amerika.
På siste side i boka satt jeg med klump i halsen og tårer i øynene over alt arbeid og slit Nesje, og egentlig alle arbeidsfolk på den tida, la ned med et håp om at livet skulle bli bedre, uten at det kanskje ble det. Mens de fleste av oss i dag har så alt for mye, men vi glemmer lett å være takknemlige.
image

Be Sociable, Share!
This entry was posted in books. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>