Meg eier ingen

Meg-eier-ingen“Meg eier ingen” av Åsa Linderborg en en selvbiografisk roman om forfatterens oppvekst alene med sin alkolholiserte far.
Samme våren som hun fyller fire flytter moren ut av leiligheten, til fordel for et nytt liv med Lasse. Faren jobber som herder på metallverkstedet. Han har jobbet der siden han var 14, og det er et tungt og varmt arbeid, som sliter hardt på kroppen. Nå får han i tillegg det daglige ansvaret for Åsa.
Faren starter dagen med å spy opp gårsdagens øl i kjøkkenvasken. Før jobb sykler han avgårde med Åsa på bagasjebrettet og setter henne av utenfor barnehagen, etter jobb sykler de innom farmor og farfar og spiser middag der. Så går turen innom butikken for å kjøpe øl.
Hjemme setter faren sin ære i å ha det peneste stuevinduet og den frodigste balkongkassa, men ellers mangler det mye. Det er hverken tannpuss eller vask, sengetøy eller særlig med mat, og oftest er det tomt for penger. Men det er absolutt kjærlighet. Åsa vil være så nær faren som hun kan. De leker sammen, faren leser bøker for henne, og de sover ved siden av hverandre. Faren tar seg av Åsa som best han kan, selv om det ikke alltid er nok.
Åsa sover gjerne hos tantene sine i helgene, i tillegg er hun hos moren sin i helger og ferier.
I tenårene begynner Åsa gradvis å bo mer hos moren. Hun endrer etternavn til morens, og til slutt ser hun knapt faren.
Det er dårlige tider i industrien, og faren mister til slutt jobben som herder. Han får aldri noen ny fast jobb, men trives godt med en sporadisk jobb på et snekkerverksted. Arbeidet med tre er mye lettere, og han får være mer kreativ. I tillegg drikker han mindre enn før.
Åsa studerer, får barn og tar doktorgrad i historie. Hun har gradvis mer kontakt med faren. De ringer til hverandre og hun kommer på besøk. Han er stolt av at hun studerer og stolt av barnebarna.
Alt ser lysere ut for faren, selv om han har det trangt økonomisk virker han lykkeligere. Men så en dag er han plutselig død. Han blir funnet død i senga, 60 år gammel.
Etter å ha lest ferdig boka, og snufset meg gjennom de siste 70 sidene av den, ender jeg med like mye sympati for faren som for Åsa.
Fortellingen illustrerer godt slutten på industriens dominans i samfunnet. Faren bruker det meste av livet på den tunge jobben på metallverkstedet som gir lav lønn og sliten kropp. Og når han mister jobben har han ingenting igjen. Åsa har doktorgrad og en lønn faren bare kan drømme om.
Men Åsa har selvfølgelig hatt en tøff oppvekst som har satt sine spor. Det er vanskelig å forstå hvordan moren bare kunne dra avgårde og overlate Åsa til faren, hvordan hun kunne gamble med datterens liv og helse. Kanskje hun trodde det var farens eneste mulighet for å overleve, at livet hans uten Åsa ville ha raknet fullstendig.

Jeg spurte mamma hvorfor jeg ikke fikk bli med henne den kvelden. Ikke fordi jeg hadde ønsket det, men fordi jeg ville vite hvorfor.
Hun svarte alltid det samme.
Hun syntes så synd på pappa at hun gav ham det fineste hun hadde.

Be Sociable, Share!
This entry was posted in books. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>