Sangen om den røde rubin

Sangen-om-den-roede-rubin_hd_image“Sangen om den røde rubin” av Agnar Mykle er blant de bøkene jeg har tenkt jeg må få lest en eller annen gang. Jeg kom på boka igjen da jeg bladde forbi Agnar Mykle i en litteraturhistoriebok, og jeg fikk raskt plukket den opp på biblioteket.

Boka handler om Ask Burlefot og hans første år på det som må være Norges handelshøyskole i Bergen. Han har tidligere jobbet som bestyrer på to ulike skoler i distriktet, med det resultatet at to kvinner ble gravide. Han har stadig dårlig samvittighet for de to barna, særlig det som ikke ble bortadoptert og som han vet vokser opp i trange kår hos mora. Samtidig vil han legge det bak seg, og han er livredd for at noen skal oppdage denne delen av fortida hans.

Som man jo kan gjette om man kjenner til at boka ble forbudt for seksualskildringer, så er Ask svak for damer, og han ser ut til å ha seg med de som måtte komme hans vei. Selve skildringene er ikke stort heftigere enn hva man finner i en gjennomsnittlig roman som utgis i dag. Men han ser ut til å ha visse selvbeherskelsesproblemer, og har flere forhold på gang samtidig. Det er nok flere av kvinnene som tror de er den heldige utvalgte på vei til forlovelse. Målet til Ask er å finne “den røde rubin”, den rette kvinnen som han kunne finne “de vises sten” sammen med.

Ask er sosialist, og blir med i sosialistlaget. På det første møtet han er på får han kritiske spørsmål om hvordan han kan være sosialist og samtidig studere på “Den Økonomiske”. Han blir sint på seg selv for at han ikke klarer å svare med alle de gode argumentene. Sitatet under er fra da Ask har kommet tilbake til hybelen, og jeg synes det er svært gjenkjennende.

Dette sa Ask.
Bare at han sa det til seg selv, og først efter at han var kommet hjem til seg selv på hybelen.
Rundt i verden ligger det hver natt millioner av mennesker på rygg og får ikke sove; de ligger og former med leppene de fine rammende poenger de skulle ha sagt, men som de ikke sa. I natten og mørket skjærer de tenner og knytter nevene og former den vidunderlige naturlige replikk som skulle fått motstanderen til å ligne en sommerfugl spiddet på en nål. Hver natt ligger millioner mennesker på rygg og lærer utenat den gudommelige replikk, replikken personlig. Neste gang skal de bruke den! Bare at neste gang er en helt annen gang; da passer ikke replikken.

Han finner seg allikevel til rette i sosialistlaget, og etterhvert får han øynene opp for Embla, som er en av de sentrale personene i laget. Kan hun være den røde rubin?

Jeg synes boka er veldig bra, og det var vanskelig å legge den fra seg. Selv om miljøet i boka er fra slutten av 1930-åra opplever jeg den allikevel som moderne, den kunne like gjerne blitt skrevet i dag. Boka handler ikke bare om damer, men om en ung manns vei til å finne seg selv og hva han vil stå for. I tillegg er det flere humoristiske skildringer i boka som får meg til å trekke på smilebåndet. Det er virkelig en bok som har det meste, løp og les!

Be Sociable, Share!
This entry was posted in books. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>