Av måneskinn gror det ingenting

Nedreaas-TorborgEtter vårens reservasjonsrettdebatt fikk jeg lyst til lese noe eldre litteratur med abort som tema, for å få et innblikk i den tidens problemstillinger knyttet til abort.

Jeg vet ikke hvordan jeg kom på Torborg Nedreaas’ “Av måneskinn gror det ingenting”, men den ble i hvert fall lånt på bibioteket.

Som vanlig, når jeg låner bøker på biblioteket, blir bøkene lest i siste øyeblikk før de må leveres. Omtalen av denne boka er derfor veldig fritt etter hukommelsen.

Boka har en fortelling inni en fortelling, og starter med slutten av den ytre fortellingen; en mann går rundt i byen og leter etter en kvinne.

Denne kvinnen møtte han helt tilfeldig på togstasjonen noen dager tidligere. Det er noe ved henne som får han til å ta kontakt, og sammen rusler de rundt i byen. Mannen trives i hennes nærvær, og hun blir med han hjem.

Kvinnen ønsker så inderlig å fortelle noe, og gjennom den påfølgende natten får vi høre hennes livshistorie.

Hun er vokst opp i en fattig gruvearbeiderfamile, men en bror og en søster. Faren jobbet hardt i gruven, mens moren jobbet og slet hjemme. De kunne nok vært flere søsken også, om det hadde vært råd til flere. I stedet passet moren på å drive seg så hardt at hun i perioder ble sengeliggende med blodig sengetøy.

Kvinnen forelsker seg i folkeskolelæreren sin, Johannes. De innleder et forhold, og hun blir gravid.

I mellomtiden har søsteren fått en sønn utenfor ekteskapet, og det har vært krangel og bråk hjemme om dette. Situasjonen “reddes” ved at søsteren etterhvert blir gift med faren til barnet. Men det viser seg at ektemannen ikke er særlig hyggelig, og søsteren tør aldri få flere barn.

Kvinnen skulle så gjerne beholdt barnet sitt, men ser ingen annen mulighet enn å oppsøke legen for å få det fjernet. Abort er ulovlig, men hun får allikevel hjelp hos legen, denne ene gangen.

Kvinnen og Johannes beholder et slags forhold opp gjennom årene, selv om de begge etterhvert blir gift på hver sin kant. Hun får aldri barn, men må derimot oppleve flere aborter. Kjærligheten til Johannes og det ustabile forholdet ødelegger mye for henne, både fysisk og følelsesmessig.

Flere ganger i boka kommer det frem at kvinnen synes det er noe alvorlig galt med samfunnet når ikke alle barn kan ønskes velkommen til verden. Når det er så skamfullt å få barn uten å være gift at barn ikke blir født, eller de gjemmes vekk hjemme. Når arbeiderne tjener så lite at det ikke er råd til alle barna.

Når kvinnen har fortalt ferdig historien sovner mannen der han sitter, og når han våkner er kvinnen borte. Det er derfor han er ute i gatene og leter etter henne. Han vil ikke gi seg før han har funnet henne.

Jeg liker skrivestilen til Nedreaas, og jeg blir fort revet med i kvinnens historie. Jeg synes også det er en viktig bok, særlig for oss som lever i dag, langt unna bokas tidsperiode. For selv om samfunnet har endret seg mye, og den tidens problemstillinger ikke er like aktuelle i dag, lever vi fortsatt i et samfunn der enkelte livssituasjoner kan gjøre det vanskelig å ønske barn velkommen til verden.

Be Sociable, Share!
This entry was posted in books. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>