En gatekatt ved navn Bob

gatekattJeg var innom en bokhandel tidligere i uka, og klarte ikke å gå fra denne boka som lyste mot meg fra hylla. Jeg har lest om Bob og eieren hans i en avisartikkel en gang, og fikk lyst til å vite mer historien deres.

Boka er selvbiografisk, og handler om James som livnærer seg som gatemusiker i Londons gater. James har hatt en rotløs oppvekst, med skilte foreldre og mye flytting. Han får vansker med å tilpasse seg nye miljøer når han og moren stadig flytter, og han begynner etterhvert å eksperimentere med rus. Han flytter til London for å bli musiker, men etter oppturer og nedturer ender han på gata som heroinmisbruker.

James jobber nå med å få orden på livet sitt. Han har sosialbolig, går på metadon, og drømmer om en gang å bli helt fri fra rusavhengighet.  En dag treffer han på en rødstripete katt i oppgangen. Katten viser seg å være eierløs, og selv om James kvier seg for å ta ansvar for en katt, når han så vidt klarer å passe på seg selv, ender katten med å flytte inn.

Katten, som får navnet Bob, liker å sitte på skulderen til James, og han er som oftest med når James drar ut for å spille. Bob snur helt om på James’ liv på gata. Før var det ingen som la merke til han, nå må han stadig stoppe og prate med folk som vil hilse på katten, og han tjener mye mer enn før når han spiller.

Men livet på gata er ikke alltid like lett. De må passe seg for ustabile folk, skumle hunder, og vektere og t-baneansatte som ønsker dem langt vekk. De må takle mange utfordringer sammen, men det viser seg at når James tar ansvar for Bob, så tar han samtidig bedre ansvar for seg selv.

Boka er ikke akkurat noe litterært høydepunkt. Teksten er blant annet er litt springende, og noen detaljer gjentas til det kjedsommelige. Jeg tror heller ikke at oversettelsen hjelper på teksten. Det er noen setninger som er veldig tungleste, med dårlig tegnsetting. Men så var det heller ikke med høye forventinger om teksten jeg kjøpte boka i utgangspunktet.

Jeg passerer daglig rusmisbrukere, romfolk, og andre i en vanskelig livssituasjon når jeg går gjennom Oslos gater. Jeg har lært noe om hvordan oppvekstforhold, eller bare hva slags kultur man er født inn i, kan gjøre livet så urettferdig vanskelig. Jeg har innsett hvor små marginene er, mellom de på gata, og oss som har jobb, hjem og familie. Det kunne vært deg eller meg som var der med pappkrusene, og jeg ønsker så inderlig et bedre liv og en ny sjanse for de som er der på gata. Derfor er det så flott å lese om James og Bob. De viser oss at en ny mulighet for å få livet på rett kjøl plutselig kan vise seg. Eller som James selv sier:

Alle trenger litt flaks. Alle fortjener en ny sjanse. Bob og jeg hadde fått vår…

Be Sociable, Share!
This entry was posted in books. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>