Ukens smakebit

lydia-davisDet er visst atskillig lettere å dele ut smakbiter, enn å skrive om bøker man har lest ferdig. Eller i det hele tatt å lese ferdig bøker. De siste ukene har det vært dårlig med det sistnevnte, det skyldes nok kombinasjonen av tilgjengelig tid og antall bøker som forsøkes lest i parallell.

I helga har jeg lest litt i “The collected stories” av Lydia Davis. Forfatteren var ukjent for meg inntil jeg leste dette intervjuet med henne i Morgenbladet i fjor høst. Da skjønte jeg at jeg måtte få lest noe av henne.

Lydia Davis skriver korte fortellinger, noen på mer klassisk novelleformat, mens andre historier ikke passer inn i det klassiske novellebegrepet, og noen av de korteste fortellingene består kun av et par setninger. Som hun sier selv i et intervju i nationalbook.org:

I do not ever really think in terms of a book, but only in terms of an individual story, one story at a time. I write a story in whatever form seems to be demanded by the subject matter, and that is why some are so short–how much, really, can you say about this fly on the wall of the bus or this notice in a hotel room? Some of my thoughts or reactions are very brief, and their brevity is actually part of what I enjoy about them.

Smakebiten jeg tenkte å dele er historien “The Fish” fra “Break it down” (1986).

The Fish
She stands over a fish, thinking about certain irrevocable mistakes she has made today. Now the fish has been cooked, and she is alone with it. The fish is for her – there is no one else in the house. But she has had a troubling day. How can she eat this fish, cooling on a slab of marble? And yet the fish, too, motionless as it is, and dismantled from its bones, and fleeced of its silver skin, has never been so completely alone as it is now: violated in a final manner and regarded with a weary eye by this woman who has made the latest mistake of her day and done this to it.

Flere smakerbiter finnes som vanlig hos Flukten fra virkeligheten.

Be Sociable, Share!
This entry was posted in books. Bookmark the permalink.

6 Responses to Ukens smakebit

  1. Tine says:

    Det er godt at noen av oss tenker utenfor firkanten, selv om det blir litt utfordrende for oss dødelige å lese. Jeg leser noveller for tiden, og strever fremdeles med “konseptet”, for mange slutter litt brått eller helt utenfor kontekst. Takk for lesetips, og ha en fortsatt fin søndag!

  2. heidi says:

    Jeg kan streve med noveller jeg også, særlig de du nevner som slutter brått eller rart. Der man lurer på hva det er man gikk glipp av, hvilket underfundig poeng man ikke tok, eller om det rett og slett bare slutter sånn. Så jeg prøver å bli bedre på å lese noveller, og det var derfor jeg ble nysgjerrig på Lydia Davis som har til dels sin egen sjanger, og ikke nødvendigvis følger det klassiske konseptet. Men jeg må lese litt mer tror jeg før jeg vet om jeg liker stilen hennes. Ha en fin søndag kveld!

  3. Beathe says:

    Har ikke pleid å lese noveller men gjennom fjoråret satte jeg meg som mål å lese en novellesamling pr måned og det gikk veldig bra og jeg har fortsatt med dette også i år. Det er en litt vanesak å lese noveller og det er slett ikke alle som er like lett å forstå seg på heller. Denne var helt ukjent for meg men jeg kjenner at jeg ble litt nysgjerrig så tusen takk for både smakebit og boktips!

  4. Jag brukar inte läsa noveller, men jag skriver sådana för veckopressen även om det är på en annan nivå :) . Tasck för smakbiten.

  5. Aina says:

    Takk for smakebit og lenke til eit bra intervju :-)

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>