Fjorårets siste

Den siste boka jeg leste i fjor var den andre boka jeg har lest på mobilen, lånt fra Deichmanske via eBokBib. Jeg synes det fungerer kjempefint å lese på mobilen, og appen fungerer veldig bra. Men jeg har merket at det blir litt mer oppstykket lesing på mobilen. Jeg har kanskje glemt av boka litt fordi den gjemmer seg i mobilen, i motsetning til en bok som fyller veska eller ligger rundt i leiligheten. Og så leser jeg kanskje med mer varierende konsentrasjon, avhenging av hvor jeg finner på å åpne appen og lese videre. Av og til savner jeg også å kunne bla bakover i boka som i en papirbok. Det hender at jeg vil lese en setning eller to om igjen, for å se om jeg har fått med meg alle detaljer, eller noe jeg har lest senere gir nye assosiasjoner til det tidligere leste. I en papirbok har jeg ofte en erindring av hvor det jeg vil lese igjen befinner seg, jeg kan huske om det er på en venstreside eller en høyreside, eller omtrent hvor langt uti boka det var, målt som tykkelsen av antall leste sider. Det mister jeg helt følelsen av med mobilboka. Men mye er sikkert en vanesak, og jeg får nok sikkert en bedre ebok-leseflyt etterhvert.

Det å låne og lese bøker i eBokBib har også gitt meg et par gode og uventa leseopplevelser. Ettersom det foreløpig er et ganske beskjedent antall titler å låne, og de mest populære er kronisk utlånt med lange reservasjonslister, har jeg lest bøker jeg neppe ellers ville ha funnet på å lese, men som virkelig har vært verdt å lese. Den første boka var “Fjøset” som jeg har omtalt før, den siste, som også var den siste boka jeg fullførte i 2013 var “Alt vi ikke har bruk for” av Linda Gabrielsen.

Alt-vi-ikke-har-bruk-for“Alt vi ikke har bruk for” handler om Conni som vokser opp med en far som i det ene øyeblikket er til stede, med lek og påfunn, og som krever full oppmerksomhet, for i det neste øyeblikket forsvinne, et par dager eller mer. Moren engstelig og går  sjelden går ut av huset, men kan lage de fineste ting av med nål og tråd.

Parallellt følger vi historien om Lily og Ernst som prøver å finne sammen på et vis, men Lily, Conni som voksen, sliter med å kunne våge å stole på og å gi seg hen.

Dialogen mellom Lily og Ernst blir av og til litt ullen for meg, men det er ellers gode skildringer i boka, og jeg synes absolutt den er verdt å lese.

Be Sociable, Share!
This entry was posted in books. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>