Strikkepinner med bitemerker

I helga var vi hjemme hos mamma og pappa, og i tillegg til lillesøstrene mine bor det også en liten hund (dvs mindre enn en katt større enn et marsvin) der, som lyder navnet Jonny. Han er ikke stor nok til å komme seg opp i sofaen, så jeg trodde at strikketøyet lå trygt der innerst i sofaen, men den gang ei. Etter å ha vært borte i ti minutter hadde Jonny stukket av gårde med strikketøyet, gnagd på de fleste av de fem strømpepinnene i plast (flere av dem i begge endene), og havarert et garnnøste. Heldigvis hadde han klart å beholde maskene på pinnene og ikke laget hull i selve strikketøyet, så jeg har snart ferdig et vottepar som skal toves.

Be Sociable, Share!
This entry was posted in knit. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.